malefikant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; malefikanten, malefikanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
malefikanten
ubestemt form flertall
malefikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maləfika´nt]
VARIANTmaleficant
ETYMOLOGI
fra nylatin maleficans (gentitiv maleficantis), presens partisipp
av maleficere, av latin male 'ille, ondt' og facere 'gjøre'
BETYDNING OG BRUK
særlig jus, foreldet
; forbryter
SITAT
-
alle disse maleficanter, tyver, røvere, ekteskapsbrytere mordbrennere, gudskrenkere, avgudsdyrkere, ulydige sønner!(Tore Renberg Lungeflyteprøven 511 2023)