makulere
verb
MODERAT BOKMÅLmakulerte, makulert, makulering 
preteritum
makulerte
perfektum partisipp
makulert
verbalsubstantiv
makulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[makule:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin maculare 'plette, tilsmusse', avledet av macula 'flekk'; jf. tysk makulieren, fransk maculer
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
flekke til, smusse til
SITAT
-
kunde du ville makulere det bånd, som sammenknytter os?
2
gjøre (især bøker, dokumenter) til makulatur
SITAT
-
jeg motstår fristelsen til å makulere de ti uhyggelige fotografiene(Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
3
håndverk, især om tidligere forhold
klistre makulaturpapir, makulatur på (en murvegg) før tapetet settes på