Det Norske Akademis Ordbok

makulere

makulere 
verb
BØYNINGmakulerte, makulert, makulering
UTTALE[makule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin maculare 'plette, tilsmusse', avledet av macula 'flekk'; jf. tysk makulieren, fransk maculer
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 flekke til, smusse til
SITAT
  • kunde du ville makulere det bånd, som sammenknytter os?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 35 1886)
2 
gjøre (især bøker, dokumenter) til makulatur
SITAT
  • jeg motstår fristelsen til å makulere de ti uhyggelige fotografiene
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
3 
håndverk, især om tidligere forhold
 klistre makulaturpapir, makulatur på (en murvegg) før tapetet settes på