Det Norske Akademis Ordbok

makko

makko 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; makkoen, makkoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
makkoen
ubestemt form flertall
makkoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´k:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fornavnet til den egyptiske minister Mako (Maho) Bei, som fremmet bomullsdyrking i Egypt på 1800-tallet
BETYDNING OG BRUK
1 
fin, egyptisk bomull
2 
plagg (særlig lange underbukser) av makko
 | jf. vintermakko
SITATER
  • han hadde grå sokker, fiolette sokkeholdere og lyseblå makko
     (Sigrid Boo Ellers hadde vi det festlig 43 1938)
  • [moren hadde] kunngjort hvordan hun personlig hadde utstyrt Ask til reisen. «To nye sett med macco, han skulle visst hatt ull, tenk på kulden, men hva skal en gjøre når gutten blånekter? …»
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 32 1954)
  • [han tasser] omkring i lang makko fra slutten av august – for ikke å få gikt
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 17 1958)
  • å opptre i hvit makko ga herrene en følelse av frihet
     (Dag Solstad Roman 1987 116 1987)