magus
substantiv
BØYNINGen; magusen, maguser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magusen
ubestemt form flertall
maguser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´gus]
ETYMOLOGI
via latin magus, fra gresk magos, fra et gammelpersisk navn på en prestekaste
BETYDNING OG BRUK
i folketro
trollmann
; mager
SITATER
-
kom en magus, en troldmand! red mig!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 299)
-
han satt omgitt av mange merkverdige og kostbare gjenstander; igrunnen hadde Fiorello mer inntrykk av å være i arbeidsværelset til en lærd, en magus eller humanist, enn i en bankiers kontor(Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 398 1998)