magnetofon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magnetofonen, magnetofoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnetofonen
ubestemt form flertall
magnetofoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnetofo:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Magnetofon, appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Magnetofon,
dannet av magneto-, til magnet, og suffikset -fon
BETYDNING OG BRUK
historie, elektronikk
apparat brukt til å ta opp og gjengi lydsignaler
SITATER
-
magnetofoner fins i et utall av varianter
-
det [er] nå kommet inn penger nok til å skaffe 350 av landets blinde det moderne «leseøye» – magnetofonen(Vårt Land 1958/233/1/1)