magnetisør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magnetisøren, magnetisører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnetisøren
ubestemt form flertall
magnetisører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋnetisø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk magnétiseur, avledet av magnétisme eller magnétique; jf. magnetisme, magnetisk og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
alternativmedisin, pseudovitenskap
person som hevder å kunne helbrede ved hjelp av (dyrisk,
animalsk) magnetisme
| jf. hypnotisør
SITATER
-
[han] var magnetisør og mirakeldoktor
-
Alfred E. Törnebohm fulgte sykdommen per «bulletin» og kom med det ene kjerringråd etter det andre som ikke akkurat oppfylte ideelle krav til vitenskapelig rasjonalisme: Brøgger … trengte en «magnetisør» eller en homøpat