magnat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; magnaten, magnater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
magnaten
ubestemt form flertall
magnater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[magna:´t], [maŋna:´t]
ETYMOLOGI
jf. tysk Magnat; fra latin magnatus 'stormann', til latin magnus 'stor'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre utenlandske forhold
medlem av et lands høyere adel eller myndighet
2
mest i sammensetninger
rik og innflytelsesrik person
; mektig næringsdrivende
; stormann
SITAT
-
den fornemste av alle magnater i Christiania på denne tiden var rederen, trelasthandleren og godseieren John Collett