mørkemann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mørkemannen, mørkemenn 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mørkemannen
ubestemt form flertall
mørkemenn
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Dunkelmann
BETYDNING OG BRUK
1
person med pessimistisk, begrensende og/eller reaksjonært
livssyn
; bakstrever
SITATER
-
kunde man bare bli klar over, hvor produktionsfiendtlig, ungdomsfiendtlig bygdenes mange mørkemænd er!(Dagbladet 11.02.1918/6/4)
-
[det er] et falsum dette at jærbuen er mørkemand og pietist(Morgenbladet 1929/226/4/6)
-
jeg [tenker] på ham som en skikkelig vestlandsk mørkemann og syntes det var noe aggressivt over kristeligheten hans(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2
som førsteledd i sammensetninger for å angi at
det som betegnes ved annet ledd fremstår reaksjonært, bakstreversk,
tankemessig lite åpent og fritt
EKSEMPEL
-
mørkemannskristendom, mørkemannsparti, mørkemannssyn, mørkemannsmiljø
SITATER
-
prosten i romanen blir omvendt fra sin mørkemannstro til en lysere og gladere oppfatning av kristendommen
-
en bølge av nypuritanisme … , heiet frem av de mest gammelmodige mørkemannskrefter langs sørlandskysten