Det Norske Akademis Ordbok

mørbanke

mørbanke 
verb
UTTALE[mø:`r-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
banke mør
EKSEMPLER
  • mørbanke en biff
  • mørbanket biff
2 
ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 gi grundig juling
; rundjule
SITATER
  • gjorde jeg, hvad Ret var, burde jeg mørbanke dig, din Guttehvalp
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 192)
  • en mørbanket ryg! Et blåmalet øje!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 44)
  • ryggen må ha sett ut som om noen hadde mørbanka den med en nihalet katt
     (Jon Michelet Orions belte 109 1977)
  • jf.
     
    en mørbanket sofa som sannsynligvis hadde vært grønn
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 279 1987)
2.1 
overført, muntlig
 slå grundig
 | jf. juling
SITAT
  • russerne ble mørbanket i landskamp. Firedobbelt norsk i [skøyte-]EM
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2.2 
overført
 forårsake stor ømhet eller tretthet i kroppen
EKSEMPEL
  • syklisten var mørbanket etter rittet
SITATER
  • alle muskler protesterte, hun kjente seg mørbanka og lemster i dagevis etterpå
     (Mari Osmundsen Gode gjerninger 236 1984)
  • kroppen hennes var opprevet og mørbanket [etter fødselen]
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)