Det Norske Akademis Ordbok

møller

møller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mølleren, møllere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mølleren
ubestemt form flertall
møllere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mø`l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mølle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som eier eller driver en mølle
; person som arbeider i en mølle
SITAT
  • et barn som rider ranke til møllerens hus
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 122 1966)
2 
zoologi, overført
 brungrå fugl i sangerfamilien med hvit underside og sang som avsluttes med en lyd som minner om vann mot et møllehjul
 | vitenskapelig navn Sylvia curruca