måtta - Det Norske Akademis ordbok

måtta

adverb

UTTALE[må`t:a]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

sammentrukket form av dialektalt må vite; jf. ma

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

må vite

SITATER

saa kjøbte jeg dette kjoletyet da, maatta

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 313 1879)
gutten gik længere, han maa’a

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldreeventyr og Folkesagn, 2. samling 218 1848)

Sitér denne ordartikkelen