måke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; måken, måker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
måken
ubestemt form flertall
måker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:`kə]
ETYMOLOGI
til måke (verb)
BETYDNING OG BRUK
redskap med skaft og forholdsvis langt (og krummet) tverrbrett
nedentil, til å skyve vekk særlig møkk eller snø med
SITAT
-
jeg er forberedt på snøfall, måken står i garasjen(Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)