Det Norske Akademis Ordbok

løytnant

løytnant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; løytnanten, løytnanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løytnanten
ubestemt form flertall
løytnanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi´tnant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Leutnant, fra fransk lieutenant, grunnbetydning 'stedfortreder (for kaptein)'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
militærvesen
1.1 
om eldre eller utenlandske forhold
 land- eller sjøoffiser av laveste grad
1.2 
fra 1930
 offiser med grad mellom fenrik og kaptein i Hæren og Luftforsvaret, mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
2 
offiser av bestemt grad i Frelsesarmeen
3 
overført, om eldre forhold
3.1 
pute lagt på baken under dameskjørt e.l.
3.2 
hardstoppet pute til å legge under knærne på operert pasient som skal sitte oppe i sengen, men ikke med utstrakte ben
1 
militærvesen
1.1 
om eldre eller utenlandske forhold
 land- eller sjøoffiser av laveste grad
SITAT
  • den vagthavende lieutenant, som førte paraden med hornmusiken til byens vagt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 172)
1.2 
fra 1930
 offiser med grad mellom fenrik og kaptein i Hæren og Luftforsvaret, mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
SITAT
  • Fergstad hadde gått gradene fra løytnant over kaptein og major til oberstløytnant
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
2 
offiser av bestemt grad i Frelsesarmeen
3 
overført, om eldre forhold
3.1 
pute lagt på baken under dameskjørt e.l.
 | jf. kø
SITAT
  • løitnant til den regnkaaben det blir det allerværste
     (Christian Krohg Albertine 35 1886)
3.2 
hardstoppet pute til å legge under knærne på operert pasient som skal sitte oppe i sengen, men ikke med utstrakte ben