løye
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; løyet, løyer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
løyet
ubestemt form flertall
løyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`ə]
ETYMOLOGI
til løye (verb)
BETYDNING OG BRUK
det å løye, spakne
; stund med roligere vind mellom sterke vindkast
; stund med mindre bølger mellom store havbølger
; opphold mellom kraftige regnbyger
SITAT
-
i løyene hanka de til seg utrulig [av fiskebruket], men når storsjø og brott kom, var det bare å ligge han av