løsgjenger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
person som er uten bosted og arbeid
SITAT
-
villaen [hadde] i perioder … vært okkupert av løsgjengere
2
overført
partiløs politiker
SITAT
-
i 1885 kom [Ludvig Daae] tilbake som stortingsmann, valgt av høire – men i egenskap av løsgjenger(Morgenbladet 1932/437/4/3)