Det Norske Akademis Ordbok

løsgjenger

løsgjenger 
substantiv
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk lōsgenger; annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som er uten bosted og arbeid
SITAT
  • villaen [hadde] i perioder … vært okkupert av løsgjengere
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
overført
 partiløs politiker
SITAT
  • i 1885 kom [Ludvig Daae] tilbake som stortingsmann, valgt av høire – men i egenskap av løsgjenger
     (Morgenbladet 1932/437/4/3)