Det Norske Akademis Ordbok

lømmel

lømmel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lømmelen, lømler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lømmelen
ubestemt form flertall
lømler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lø´m:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Lümmel, beslektet med tysk dialekt lumm 'slapp' og lam
BETYDNING OG BRUK
uoppdragen, frekk gutt eller mann
; slyngel
; slubbert
; laban
SITATER
  • en lømmel … der paa lømmelmaneer opkastede sig til censor morum
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 126)
  • vil De ud med Dem, uforskammede lømmel! De blikengel! Lysepudser! Tranblakkert!
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 65 1923)
  • [han] hadde opført sig som en lømmel
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 223 1927)
  • «hugg de lømler i stykker!»
     (Irma Gram Catharina av Medici 70 1927)
  • han dukker nok opp en dag, den lømmelen
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)