utlåner substantiv BØYNINGen; utlåneren, utlånere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall utlåneren ubestemt form flertall utlånere ETYMOLOGI avledet av låne (ut) med suffikset -er BETYDNING OG BRUK person eller institusjon som låner ut noe (især penger) SITATER adel og jordeiere sto i debet hos utlåneren (Sven Kærup Bjørneboe Jerusalem 81 1996) konflikter mellom utlånere og låntagere (Elsbeth Wessel Wien 55 1999)
