Det Norske Akademis Ordbok

utlåner

utlåner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utlåneren, utlånere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utlåneren
ubestemt form flertall
utlånere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av låne (ut) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person eller institusjon som låner ut noe (især penger)
SITATER
  • adel og jordeiere sto i debet hos utlåneren
     (Sven Kærup Bjørneboe Jerusalem 81 1996)
  • konflikter mellom utlånere og låntagere
     (Elsbeth Wessel Wien 55 1999)