lynsje
verb
MODERAT BOKMÅLlynsjet, lynsjet, lynsjing 
preteritum
lynsjet
perfektum partisipp
lynsjet
verbalsubstantiv
lynsjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly`nʃə]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk lynch, første ledd til lynch-law; av uviss opprinnelse;
muligens etter etternavnet til den amerikanske plantasjeeieren og
fredsdommeren Charles Lynch (1736–96),
som i 1780 ulovlig skal ha bøtlagt og fengslet personer; eller etter
stedsnavnet Lynche's Creek, sted i Sør-Carolina,
hvor en gruppe menn i 1768 på en voldsom måte tok loven i egen hånd
og straffet politiske motstandere; eller etter etternavnet til kaptein
William Lynch (1742–1820) fra Virginia,
som i 1776 skal ha opprettet en egen domstol hvor han dømte politiske
motstandere
BETYDNING OG BRUK
om folkemasse
straffe eller drepe ved selvtekt, uten lov og dom
| jf. lynsjjustis
EKSEMPLER
-
lynsje landssvikere
-
voldtektsmannen ble nærmest lynsjet av lokalbefolkningen
SITATER
-
[folk] var så ophisset over det som var skjedd at de vilde lynche kirkeraneren(Arbeiderbladet 1927/157/1/2)
-
lynsje kollaboratører eller skamklippe ungpiker som har vært intime med okkupasjonsmaktens soldater(Thomas Lundbo Synkere og svevere 21 2010)
-
mer enn én bonde knyttet neven etter meg og hadde jeg fått motorstopp ville jeg sannsynligvis blitt lynsjet(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)