Det Norske Akademis Ordbok

selvtekt

selvtekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; selvtekten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvtekten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -tekt
BETYDNING OG BRUK
jus
 det å ta seg til rette (uten å gå veien om lovlige myndigheter)
; egenmektig (og uberettiget) håndhevelse av påstått rett
SITATER
  • selvtægtens aand
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 117 1919)
  • behjertede menn la sig imellem for å forhindre videre selvtekt
     (A-magasinet 26.03.1932/17 Leif Sinding)
  • ved selvtekt og overgrep vil man bli dømt like strengt som torturister og andre voldsforbrytere
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 184 1957)
  • dette er selvtekt og vold! Dere ser da at dere må hjelpe meg
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 12 1964)
  • en uhørt selvtekt som ropte på den strengeste straff
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [forbudt felling], altså bygdefolks selvtekt, er ifølge forskerne årsaken til halvparten av alle ulvetap i Norge
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 95 2021)