Det Norske Akademis Ordbok

lykkebringer

lykkebringer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lykkebringeren, lykkebringere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lykkebringeren
ubestemt form flertall
lykkebringere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person eller gjenstand som synes å bringe lykke
 | jf. talisman, amulett
SITATER
  • Eros, det første og det sidste menneskepars eneste lykkebringer
     (Knut Hamsun Paa Turné 113)
  • noen ganger har jeg inntrykk av at den vesle medlemsnålen er en slags magisk lykkebringer
     (A-magasinet 10.03.1990/66)
  • [designeren] sydde inn en lyseblå hestesko under brudens bryst som lykkebringer
     (Aftenposten 05.09.2002/72)