lutheranisere
verb
BØYNINGlutheraniserte, lutheranisert, lutheranisering 
preteritum
lutheraniserte
perfektum partisipp
lutheranisert
verbalsubstantiv
lutheranisering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til etternavnet til den tyske protestantiske reformatoren
og teologen Martin Luther (1483–1546);
jf. lutheransk og suffikset -isere
BETYDNING OG BRUK
1
kirkehistorie, teologi, sjelden
gjøre (mer) luthersk
| til forskjell fra katolisere
SITAT
-
langsomt og motvillig hadde de [dvs. forfedrene] latt seg katolisere og lutheranisere, hedenskapen slapp aldri taket
2
i adjektivisk presens partisipp
lutheraniserende
som har, gis luthersk preg
| til forskjell fra katoliserende
SITAT
-
Confessio Scoticana er moderat calvinsk i sine læreformuleringer. Nattverdlæren er nesten lutheraniserende| jf. kalvinsk
3
i adjektivisk perfektum partisipp
lutheranisert
som er blitt eller streber etter å bli (mer) luthersk
| til forskjell fra katolisert
SITAT
-
det er i første rekke Geble Pederssøns fortjeneste at kirken i Bergen stift gradvis ble «lutheranisert»