katolisere - Det Norske Akademis ordbok

katolisere

verb

BØYNINGkatoliserte, katolisert, katolisering

preteritum

katoliserte

perfektum partisipp

katolisert

verbalsubstantiv

katolisering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[katolise:´rə]

ETYMOLOGI

jf. tysk katholizieren, engelsk catholicize, til latin catholicus; se katolsk; jf. suffikset -isere; i denne betydningen etter fransk catholisant

BETYDNING OG BRUK

kirkehistorie, teologi

gjøre (mer) katolsk

SITATER

langsomt og motvillig hadde de [dvs. forfedrene] latt seg katolisere og lutheranisere, hedenskapen slapp aldri taket

(Karsten Alnæs Øy 160 1985)
karnevalet har hedenske røtter, men er blitt mer katolisert gjennom årene

(Bergensavisen 09.02.2005/8)

i adjektivisk presens partisipp

katoliserende

som har, gis katolsk preg

SITATER

slik som reformationen var indført i Norge, ved et kongebud og uten indre forberedelse, var det naturlig at katoliserende tendenser mangesteds levde langt ind i det 17de aarhundrede

(Samtiden 1923/315 Francis Bull)
for 100 år siden hadde [vi] en «gammel» Oxfordbevegelse, en katoliserende bevegelse

(Sandefjords Blad 21.11.1935/2)

| sitat Martha Steinsvik

; jf. oxfordbevegelse
de lavkirkelige [har] i det 19. århundre flere ganger forsøkt å stagge den katoliserende retning ved å konfrontere den med de 39 artikler

(Einar Molland Kristenhetens kirker og trossamfunn 158 1976)

| om Den anglikanske kirke
gudstjenestene foregikk etter en rik, katoliserende liturgi

(Oslo byleksikon (2010) 565)

i adjektivisk perfektum partisipp

katolisert

som er blitt eller streber etter å bli (mer) katolsk

SITAT

boken skildrer i intim dagbokform de valfarter som den katoliserte danske forfatter har gjort til Alvernerbjerget

(Norges Handels- og Sjøfartstidende 16.11.1920/9)

| om bok av Johannes Jørgensen