lutende adverb UTTALE[lu:`t(ə)nə] ETYMOLOGI forsterkende avledning av lut med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb; jf. livende, krittende BETYDNING OG BRUK forsterkende svært ; tvers igjennom ; lut ; luta SITATER [de] var saa lutende lei av alt som fabrik hette (Oskar Braaten Mens hjulene staar og andre fortællinger 111 1916) jeg er saa lutende lei av opvarmet pensionatsmat (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 122) folk er «lutende lei» partikjeklet mellom de borgerlige (Hans Fredrik Dahl En fører blir til 297 1991)
