lustring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lustringen, lustringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lustringen
ubestemt form flertall
lustringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`striŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Luster med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Luster i Vestland fylke
(Sogn og Fjordane)