Det Norske Akademis Ordbok

lusekjører

lusekjører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av lusekjøre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som driver lusekjøring
 | jf. lusefart
SITATER
  • lusekjørere, de som snegler seg avsted i 30–40 km’s fart på de gode riksveiene
     (Aftenposten 1959/302/1/7)
  • politiet må luke ut lusekjørerne
     (Aftenposten 1965/290/6/3)