lusekjører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person (særlig bilfører) som lusekjører, dvs. kjører så sakte at det blir kø bak en
| jf. lusefart
SITATER
-
lusekjørere, de som snegler seg avsted i 30–40 km’s fart på de gode riksveiene(Aftenposten 1959/302/1/7)
-
politiet må luke ut lusekjørerne(Aftenposten 1965/290/6/3)
-
jeg ble tatt i fartskontroll i tettbebygd strøk. For en lusekjører som meg, var dette en stor opplevelse(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 115 2008)| i kommentar til sangen «Dudelidei»