Det Norske Akademis Ordbok

lusekjerring

lusekjerring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 kvinne som lysker, plukker lus, utøy av (folk, klær e.l.)
 | jf. kjerring
SITATER
  • – Ja det er leit å ha [små dyr på seg] når luskjerringa kommer. Ho lysker oss all igjennom ... – Ho er streng luskjerringa!
     (Magnhild Haalke Trine Torgersen 12 1940)
  • inspeksjonen ble foretatt av tilsynslærerinnen eller en helsesøster, som begge gikk under forskjellige oppnavn: «lusetante», «lusefrøken», «lusesøster», «lusekjerringa». Hun lette etter hodelus og kleslus
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 3 590 1998)