lurve
verb
MODERAT BOKMÅLlurvet, lurvet, lurving 
preteritum
lurvet
perfektum partisipp
lurvet
verbalsubstantiv
lurving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`rvə]
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
lurve seg
mest dialektalt
gjøre seg lurvete, bustete
SITATER
-
skjæren lurver sig op og ser ud som en gammel filosof
-
malingen flasser av og treverket lurver seg opp og blir svart og misfarget(viivilla.no 19.06.2009)
2
mest dialektalt
slurve
; slumse
| jf. slurve
SITAT
-
jeg synes ikke dette er noen konflikt – hvis man ikke lurver med det etiske(Aftenposten 21.12.1992/2)