Det Norske Akademis Ordbok

lureri

lureri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; lureriet, lurerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lureriet
ubestemt form flertall
lurerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`rəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lure med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
listig fremgangsmåte, påfunn
; list
; knep
; bedrag
SITATER
  • spionens lureri
     (Statsborgeren 24.07.1836/38)
  • [skipper Norem] talte aapenmundet om sine lurerier og skrytte av dem
     (Knut Hamsun Landstrykere I 282 1927)
  • hva er dette for noe lureri, tenkte hun
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • all falskheten. Alt lureriet og dobbeltspillet. Alt som ble feid under teppet
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • pappa ble sur en gang over at [krone]isen ikke kosta en krone, han følte det var bare lureri
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 60 2020)