Det Norske Akademis Ordbok

lurer

lurer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lureren, lurere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lureren
ubestemt form flertall
lurere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lure med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 speider
; spion
SITAT
  • [Gud] friede os fra fienders og lureres haand paa veien
     (Esra 8,31 eldre oversettelse; 2011: vår Guds hånd var over oss og reddet oss fra fiendens grep og fra overfall på veien)
sjelden
 person som lurer, sniker
SITATER
  • angivere har [den franske revolusjon] skapt, disse lurere ved dørene
     (Nils Collett Vogt Levende og døde 222 1922)
  • skulde jeg gaa frem og se ut som en lurer, eller skulde jeg ligge stille og være en?
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 84 1927)