lur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; luren, lurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
luren
ubestemt form flertall
lurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
blåseinstrument (av tre, bark, never eller metall) med
form som et langt, konisk rør
SITATER
-
sæterjentens klare lur klinger i de grønne lier
-
[Kivlemøyane] blæste en slaat paa horn og paa lur
-
jf. novelletittelenLuren(M.C. Hansen 1819)
-
lokkende lur
-
til våben! Lurene går gennem Oslo gader
-
der blæses i horn og lur
-
tud i luren, Evensen!
-
da skraldede en lur nede fra sjøen. «Olaf kommer!» ytrede Holmfried
-
et hefte der bunadskledte damer blåser på lur
2
om tidligere forhold, muntlig
telefonrør
SITAT
-
hun [slengte] luren fra sig, tok den av igjen og forlangte et nytt nummer
UTTRYKK
hauke i luren
muntlig, nå sjelden
-
du får be skreppa å hauke i luren tel mei en da’ da. Dette uttrykk for telefonering inngår nu som fast ledd i ungdommens vokabular