lunte
verb
MODERAT BOKMÅLluntet, luntet, lunting 
preteritum
luntet
perfektum partisipp
luntet
verbalsubstantiv
lunting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`ntə]
ETYMOLOGI
jf. nedertysk lunderen 'fordrive tiden'
BETYDNING OG BRUK
1
om dyr
småtrave
; dilte
SITATER
-
hesten luntet avgaarde i dovent trav
-
ulveflokken kom luntende
-
[grevlingen] snudde og luntet tilbake(Karl Ove Knausgård Om høsten 132 2015)
2
om person
gå langsomt og makelig
; slentre, rusle av sted
| jf. lunke
SITATER
-
en gammel krogrygget mand luntede ned over fortouget
-
gamle Taraldsen luntede ud af kontorerne