Det Norske Akademis Ordbok

dilte

dilte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdiltet, diltet, dilting
preteritum
diltet
perfektum partisipp
diltet
verbalsubstantiv
dilting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dille; jf. dalte
BETYDNING OG BRUK
1 
om hester, og andre firbente dyr
 småtrave
; lunte
SITATER
  • hesten diltet næsten paa hele turen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 220 1920)
  • rævefar diltet ganske smaat ind mellem buskene
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 167 1917)
  • der kom de, kua diltende først … og like etter kom hun, barbeint, håret sidt over ryggen
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
2 
om firbente dyr og om mennesker, særlig om barn
 følge (trippe, småløpe) slapt, viljeløst, uselvstendig etter en (eller med en)
SITATER
  • jentene gik foran og Ola diltet et stykke bagefter
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 148 1917)
  • [Sjur kom] med sin hund diltende bag
     (Thomas Krag Ada Wilde 129 1896)
2.1 
(viljeløst, tankeløst) la seg føre med
; følge slavisk og tankeløst
SITATER
  • man føler godt at de [ordene] gaar paa egen haand, og at man selv bare dilter efter
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 53)
  • er nogensinde en mote saa styg og saa uanstændig, at de [kvinnene] ikke dilter med den, bare de har raad
     (Sigrid Undset Jenny 132 1911)
  • Jenny kommer inn i stua med kjæresten diltende etter
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • du har alltid dilta etter. Du mangler ryggrad
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • mot er det motsatte av å dilte med dem som har overtaket
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
3 
dialektalt
 småløpe i tjenesteiver
; stå på pinne (for noen)
SITAT