lunnende
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; lunnendet, lunnende eller lunnender 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lunnendet
ubestemt form flertall
lunnende eller lunnender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu´n:əndə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller foreldet, arkaiserende, i flertall og i fast uttrykk
rettighet, fordel knyttet til jordeiendom
| jf. herlighet
SITAT
-
til gårdene kunde … høre forskjellige lunnende («herligheter») som kunde ha stor verdi i et høstningsbruk
UTTRYKK
med lut og lunnende