Det Norske Akademis Ordbok

lunnende

lunnende 
substantiv
BØYNINGet; lunnendet, lunnende eller lunnender
UTTALE[lu´n:əndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hlunnendi, grunnbetydning 'goder som gir nytte, fordel', avledet av hlunnr; se lunn
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller foreldet, arkaiserende, i flertall og i fast uttrykk
 rettighet, fordel knyttet til jordeiendom
 | jf. herlighet
SITAT
  • til gårdene kunde … høre forskjellige lunnende («herligheter») som kunde ha stor verdi i et høstningsbruk
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 21 1932)
UTTRYKK
med lut og lunnende
se med lut og lunnende