Det Norske Akademis Ordbok

lun

Likt stavede oppslagsord
lun 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlunt
nøytrum
lunt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lun, adjektivering av substantivet lun 'stillhet; vindstille; le, ly', av gammeldansk loghn, tilsvarer norrønt logn 'vindstille'; jf. dialektalt logn (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om sted, beliggenhet e.l.
 beskyttet mot vind, trekk eller kulde
1.1 
særlig om luft, vær
 mild
; varm
1.2 
om forhold innendørs
 varmt og hyggelig
1.3 
især om mat
 temperert
2 
stillfarende
; sindig
3 
om person, handling eller egenskap
 gemyttlig eller hyggelig
; godmodig, stillferdig morsom
1 
om sted, beliggenhet e.l.
 beskyttet mot vind, trekk eller kulde
SITATER
  • inde mellem fjældene, … hvor der er lunt og frugtbart
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 357)
  • den vakre odde med sin lune vig
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 71 1903)
  • den som var lunt under tag!
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 203)
  • havna var lun og beskytta mot havet
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • flytt pottene til en lun plass, for eksempel mellom eviggrønne busker
     (Hagen for alle 2004/nr. 2 LBK)
  • overført
     
    Gard ville tilbake i familiens lune skjød
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
1.1 
særlig om luft, vær
 mild
; varm
EKSEMPEL
  • en lun vind
SITAT
1.2 
om forhold innendørs
 varmt og hyggelig
SITATER
1.3 
især om mat
 temperert
EKSEMPEL
  • en lun salat
SITATER
  • [peisen] var fortsatt lun etter kvelden før
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • [desserten] serveres varm eller lun, gjerne med litt pisket crème fraîche eller rømme
     (Lise Finckenhagen Slikkepott 132 2013)
  • avkjøl kaken og server den gjerne lun med en god vaniljeis som tilbehør
     (Trine Sandberg Trines mat 267 2013)
  • varm [kapers- og rødbet]blandingen i en kjele til den er lun
     (Helena Neraal Tapas på norsk 57 2018)
2 
stillfarende
; sindig
SITATER
3 
om person, handling eller egenskap
 gemyttlig eller hyggelig
; godmodig, stillferdig morsom
SITATER
  • der var en vis lun humor i hans stemme
     (Jonas Lie Rutland 42 1880)
  • [vekteren] var en gammel lun fyr
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 104 1882)
  • lad os så få os en liden lun passiar, fru Hedda
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 81 1890)
  • et lunt smil
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 39 1892)
  • [NN] overtraf Volkersen i lun komik og i virkelig festivitas
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 263 1896)
  • Ole smilte lunt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 14 1919)
  • moren var lun og hyggelig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 355 1920)