Det Norske Akademis Ordbok

lukning

lukning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lukningen, lukninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lukningen
ubestemt form flertall
lukninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`kniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lukke, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å lukke
sjelden
 sted hvor noe lukkes
; lukkeinnretning
EKSEMPEL
  • med praktisk lukning
SITAT
  • Signy drar på seg et strikket, lårlangt ytterplagg med knyttebånd som lukning
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)