Det Norske Akademis Ordbok

lugg

Likt stavede oppslagsord
lugg 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; luggen, lugger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
luggen
ubestemt form flertall
lugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lug:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig en betegnelse for noe løst nedhengende; jf. svensk lugg
BETYDNING OG BRUK
1 
(tykk) hårdusk som henger ned i pannen
; pannehår
EKSEMPLER
  • klippe luggen
  • leie hesten i luggen
SITATER
  • der laa to lugger rødligt haar frem i panden
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 3 1899)
  • hun trædde sine fingre ind i den lysebrune, bølgede lug som faldt litt nedover mandens pande
     (Sigrid Undset Korset 143 1922)
  • luggen blafrer hele tiden ned i øynene dine
     (Tor Ulven Avløsning 65 1993)
  • dragsuget fra de passerende vogntoga napper meg i jakka, suger luggen min til seg
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • håret hang rett ned på hver side av luggen
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
  • han skyver på luggen
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 150 2021)
  • en lilla stripe i den blekede luggen
     (Tina Åmodt Den andre moren 103 2023)
2 
(tett og tykt) hodehår
EKSEMPEL
  • være lys i luggen
SITATER
  • tilsidst tog gamlen [tiuren] rigtig tag i luggen på den anden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 81 1879)
     | fjærdrakten
  • [et] blegt ansigt med en brun lugg
     (Arne Garborg Trætte Mænd 136 1891)
  • med den ene haand letted han kokkens hode op efter luggen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 144)
  • den tætte krans om prestens rakede krone … saa like silkebløt ut som Erlends lug
     (Sigrid Undset Husfrue 71 1921)
  • den mørke luggen var godt gjemt under en blå offiserslue
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • Malla er mørkere både i hud og lugg
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 73 2022)
UTTRYKK
fare/komme i luggen på hverandre
komme i hårene på hverandre
; begynne å slåss
 | jf. lugges
3 
overflate på teppe
; hårside på (fiber)pels