Det Norske Akademis Ordbok

lugar

lugar 
substantiv
BØYNINGen; lugaren, lugarer
UTTALE[luga:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk lugar
BETYDNING OG BRUK
1 
(lite) oppholds- og soverom på båt
; kahytt
 | jf. enmannslugar, dobbeltlugar, folkelugar, mannskapslugar, offiserslugar
SITATER
  • [han satt] der i lugaren og læste i et af de gamle bladene
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
  • [jeg] fant hele lugaren full av vann
     (Tidens Tegn 1935/24/4/1)
  • [Tims arbeid] var å holde orden på kapteinens lugar
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
større oppholdsrom eller salong på (passasjer)skip
 | jf. damelugar, røykelugar