Det Norske Akademis Ordbok

luftgitar

luftgitar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk air guitar; jf. luft
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
spille luftgitar
muntlig
 imitere gitarspilling uten å ha en gitar i hendene
  • fredag 1. desember blir det mye rart å se på Rockefeller. Da arrangeres nemlig Norgesmesterskap i luftgitar
     (Aftenposten Aften 16.10.1989/8)
  • Brian sto mellom høyttalerne ute i kontrollrommet og spilte luftgitar da vi hørte «Engelen»
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 79 1987)
  • han begynte å spille et basstema på luftgitar mens han flirte
     (Sverre Knudsen Rask 83 1992)
  • Jan hadde stått midt på dansegulvet og spilt luftgitar
     (Nina Lykke Nei og atter nei 85 2016)