Det Norske Akademis Ordbok

luffe

luffe 
substantiv
BØYNINGen; luffen, luffer
UTTALE[lo`f:ə], [lu`f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk lōve, lūve, som tilsvarer norrønt lófi 'indre flate av hånd'; jf. love
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 bredt, flatt lem hos visse virveldyr, f.eks. hval og sel
SITAT
  • den høire haand … lignet luffen hos en sjøløve
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 81 1915)