Det Norske Akademis Ordbok

lue

Likt stavede oppslagsord
lue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLluet, luet, luing
preteritum
luet
perfektum partisipp
luet
verbalsubstantiv
luing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lue, av gammeldansk loghæ, til substantivet lughæ, loghæ; se lue; tilsvarer norrønt loga, jf. formen loge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest litterært
 flamme sterkt
2 
muntlig
 hete
; gi varme
3 
litterært
 skinne sterkt, flamme som ild
; kaste sterkt rødt (rødgult) gjenskinn
3.1 
skinne, gløde, blusse (av indre varme)
4 
litterært
 være inderlig fylt, besatt (av en følelse, lidenskap)
; legge (en følelse) heftig og voldsomt for dagen
4.1 
om følelse, sinnstilstand, mest i adjektivisk presens partisipp
 ytre seg heftig og voldsomt
; brenne
; flamme
1 
mest litterært
 flamme sterkt
EKSEMPEL
  • en luende ild
SITATER
  • et luende ildhav
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 99 1882)
  • det tok til å loge og lyse som av klare dagen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 175)
  • ilden hadde nesten sluknet på essen. Men glørne luet og ville ikke dø
     (Tormod Haugen Farlig ferd 104 1988)
  • bålet der nede på stranden luer uhemmet
     (Tor Ulven Avløsning 75 1993)
UTTRYKK
lue opp
blusse opp
  • overført
     
    fru Aashilds ansigt luet op
     (Sigrid Undset Kransen 280 1920)
     | ble blussende rødt
  • da et par stearinlys luet opp, fikk jeg øye på fremmede hvite ansikter på krakker langs veggen
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2 
muntlig
 hete
; gi varme
SITAT
  • overført
     
    undertiden stod elendigheden, skammen, ydmygelsen midt fremfor hans øine saa luende nær
     (Alexander L. Kielland Fortuna 264 1884)
     | sviende nær
3 
litterært
 skinne sterkt, flamme som ild
; kaste sterkt rødt (rødgult) gjenskinn
SITATER
  • lys og lamper lued
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 154)
  • se, hvor i rødlig aftenglans det [Kapitol] luer
     (Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
  • hine egne, som i vor histories gry stod med store slægter og stærke bedrifter …, luer [atter] i opgående sol
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 218)
  • morilden luet langt i hans kjølvand
     (Bernt Lie Mot Overmagt 263 1907)
  • en pige med det mest luende røde haar, jeg nogensinde har seet
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 250)
  • vinduer som luet i solfallet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 69 1929)
  • det luet og brant langt der fremme, himmelen var gjort av kobber og messing og gull
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 38 1988)
  • et sigøynerkapell spilte feiende, sekten bruste og … vinen luet i glassene
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
3.1 
skinne, gløde, blusse (av indre varme)
EKSEMPLER
  • øyne som luer av begeistring
  • et luende blikk
SITATER
  • hans kinder af sundhed luer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 64)
  • hun [satt] sammenkrøben, luende af skam
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 337)
  • øynene hennes luet skøyeraktig, og de lyse flettene slengte kokett rundt den hvite kjolekragen
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • Hølje hadde aldri før sett noe menneske med gule øyne … De luet og brant, som av glødende tro, på en djevel
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • det luet til i Fru Wendelboes øyne
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
4 
litterært
 være inderlig fylt, besatt (av en følelse, lidenskap)
; legge (en følelse) heftig og voldsomt for dagen
 | jf. brenne
EKSEMPEL
  • lue av kamplyst
4.1 
om følelse, sinnstilstand, mest i adjektivisk presens partisipp
 ytre seg heftig og voldsomt
; brenne
; flamme
EKSEMPLER
  • luende begeistring
  • et luende hat
SITATER
UTTRYKK
lue opp
ytre seg voldsomt, vekkes til nytt liv
; blusse opp