Det Norske Akademis Ordbok

lue

Likt stavede oppslagsord
lue 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; luen / lua, luer
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
luen / lua
ubestemt form flertall
luer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som norrønt lúfa 'tykt og tett hår'
BETYDNING OG BRUK
(tettsittende eller flatt, lavt) hodeplagg uten brem, eventuelt med skygge over pannen
; hue
 | jf. duskelue, skyggelue, studentlue, topplue, uniformslue og hatt
SITATER
  • han er stillferdig og beskjeden, bukker dypt for Jomfru Jahr og Evensen, stiller sig ved døren med luen i hånden
     (Oskar Braaten Den store barnedåpen 99 1925)
     | i sceneanvisning
  • under en hvit lue
     (Dagbladet 1935/100/3/2)
  • vi skulle snart trekke på oss votter og luer
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • jeg la armene rundt ham, lua hans luktet våt ull
     (Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg 74 2009)
  • jeg får en følelse av at jeg trenger en lue på hodet for å holde det sammen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
stå med luen/lua i hånden
(måtte) gjøre seg liten, opptre underdanig (for å oppnå noe)
  • [foreldrene] sto ikke lenger med lua i hånda, men grep selvbevisst ordet når lekser og skoletur skulle diskuteres
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • vi har ingen grunn til å stå med luen i hånden i verden, men det er pinlig når vi i nyrik selvgodhet tror vi er best i alt
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 62 2011)
hilse til luen/hatten
se hilse