lover
substantiv
BØYNINGen; loveren, lovere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
loveren
ubestemt form flertall
lovere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå:`vər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som lover, har lovet noe
SITAT
-
fordum var vi sovere, så vaktes vi – og blev til lovere