Det Norske Akademis Ordbok

lon

lon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lonen / lona, loner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lonen / lona
ubestemt form flertall
loner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo:n]Uttale-veiledning
VARIANTlone
ETYMOLOGI
av norrønt lón, beslektet med lun (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 dyp (utvidet) del av elv eller bekk hvor den renner stille
 | jf. høl
SITATER
  • [bekken] sagtnede paa farten og hvilte sig ud i lange stille loner
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 82)
  • en større bæk bruste og sank stille hen i svarte loner omgit av myr
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 168 1930)
  • noen ørretpinner vakte nede i ei lone
     (Telemark Arbeiderblad 19.06.1993/75/4)
2 
dialektalt
 gressvokst myrlende langs lon
; lav engflate ved vann
SITAT
  • tætt attved saa er en lône der bak noget sølvhvitt vie-ris og siv
     (Hans E. Kinck Mands hjerte 40 1927)