Det Norske Akademis Ordbok

lomelending

lomelending 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lomelendingen, lomelendinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lomelendingen
ubestemt form flertall
lomelendinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo:`məleniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter etternavnet til grunnleggeren av Menigheten Samfundet, Bernt Lomeland (1836–1900); jf. -ing
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 medlem av sterkt bibeltro religiøs retning på Sørlandet
 | jf. sterkttroende