lokkelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lokkelsen, lokkelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lokkelsen
ubestemt form flertall
lokkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå`k:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å lokke(s)
SITATER
-
vannets mysterium og dets hemmelige lokkelse
-
det var forelskelse, begjær, lokkelsen ved det hemmelige og forbudte
2
litterært
noe som lokker eller frister
; fristelse
| jf. tillokkelse
SITAT
-
så løst hadde han følt sig fra denne verdens lokkelser