Det Norske Akademis Ordbok

logre

logre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlogret, logret, logring
preteritum
logret
perfektum partisipp
logret
verbalsubstantiv
logring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lå`grə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens avledet av norrønt loka 'la falle eller henge ned'
BETYDNING OG BRUK
1 
om hund
 bevege halen frem og tilbake (for å innynde seg, vise glede, iver e.l.)
EKSEMPLER
  • hunden logrer når det kommer gjester
  • en logrende hund
SITATER
  • [«Kvik»] logrende tyk og fornøid med halen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 470 1897)
  • hunden kom bort til dem og logret, Signe klappet den
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar LBK 2000)
  • er det schäfer eller er det buhund? Vil den logre eller gjø?
     (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen Knutsen & Ludvigsen. Alle sangene 142 2015)
     | i «Ku i tunnelen»
2 
overført; om person
 smiske
; gjøre seg til
 | jf. krype
EKSEMPLER
  • smiske og logre for sjefen
  • logre for makthaverne
SITATER
  • hele familien [går] og logrer for ham
     (Henrik Ibsen De unges forbund 93 1874)
  • velagtede folk, der … stryger sig logrende om øvrighedens ben
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 139)
  • sånn som du sto der og gliste og logret
     (Nina Lykke Full spredning 78 2019)
  • han logrer her og logrer der og svinser rundt og smisker
     (Ole Paus Pauspoeten 293 2020)
     | i visen «Nettverk»