Det Norske Akademis Ordbok

loffer

loffer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lofferen, loffere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lofferen
ubestemt form flertall
loffere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lo`f:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk loafer; avledet av loffe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 dagdriver
; vagabond
SITATER
  • profesjonelle tiggere og mere tilfeldige luffere
     (Arbeiderbladet 1925/312/6)
  • denne gromgutten hennes ble slusk, luffer og rallar og utskudd i bygda
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 64 1956)
  • både blazer og fødenavn ble igjen på hybelen når en Bob Dylan, utkledt som loffer, beveger seg ned mot kafeene
     (Håvard Rem Bob Dylan 37 1999)
  • det hendte ganske ofte at loffere og andre folk langs veien overnattet [på låven]
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)