Det Norske Akademis Ordbok

livsånd

livsånd 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av liv og ånd, etter tysk Lebensgeist, etter middelalderlatin spiritus vitalis 'livets pust, ånd', en materie som man i eldre tider mente strømmet gjennom menneskets årer og nerver og formidlet livsvirksomhet
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte i flertall
 (en menneskekropps iboende) livskraft
; (kroppslig eller åndelig) vitalitet, vigør
; livsmot
; humør
SITATER
  • [Samson] drak, og hans livsaand kom tilbage, og han blev oplivet
     (Dom 15,19; 2011: livskraften)
  • livsaanderne forfriskes ved bevægelsen
     (Camilla Collett Fortællinger 53 1861)
  • ikveld blusset de gamle livsaander op i dem
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 161 1919)
  • livsåndene begynner å våkne til liv etter vinterens dvale
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 38 1951)
  • hva skjer med livsånden etter døden
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 191 1996)