Det Norske Akademis Ordbok

litteratør

litteratør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; litteratøren, litteratører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litteratøren
ubestemt form flertall
litteratører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litəratø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk litterateur; samme ord som litterator
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 bokkjenner
; boklærd
; litterat
SITAT
  • i Italien er det ikke vanskeligt at finde en literatør, som er det tyske sprog mægtig
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 378)
2 
litterært, sjelden
 (skjønnlitterær) forfatter
SITAT