Det Norske Akademis Ordbok

litterator

litterator 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; litteratoren, litteratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litteratoren
ubestemt form flertall
litteratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litəra:´tor], flertall [litərato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin litterator '(språk)lærd', avledet av littera 'bokstav'; jf. litterat og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 (lærd, vitenskapelig) forfatter eller skribent
SITAT
  • denne uegennyttige literator
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 571)