Det Norske Akademis Ordbok

litteratukler

litteratukler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; litteratukleren, litteratuklere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litteratukleren
ubestemt form flertall
litteratuklere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litəratu´klər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, sammensatt av litteratur og en avledning med suffikset -er av verbet tukle
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden, nedsettende
 teoretiserende, lite original litterat
SITAT
  • man møter literatuklerne som rolig maler sin egen kake
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 138 1920)